Digitale mapper - nye muligheter

Nå har jeg lest og studert, tenkt og vurdert. Digitale mapper pirker borti nysjerrigheten min. Ikke først og fremst innleverings- og lagringsmulighetene, men de mulighetene som ligger der for å utvikle pedagogikken. Jeg ser at en annen måte å tenke læring på blir muliggjort på en helt ny måte. Tenk at det kan forutsettes at elevene skal hjelpe hverandre til bedre læring og bedre resultat. Jeg vil gå så langt som å kalle det et paradigmeskifte i norsk skole. Vi skal ikke gå veldig langt tilbake i skolehistorien før dette ble kalt juks, og det vil nok helt sikkert være lærere som steiler på ideen. Det er mulig min barnehagebakgrunn medvirker til at jeg har tiltro til at dette er en bra utvikling. Jeg tror på trinnvis utvikling, og det vil nok ta lang tid før dette gjennomsyrer skolen, men det er på vei. Eller kanskje det kan gå raskere enn jeg ser for meg. Mange av dagens lærer er i høg alder, dvs pensjonister om ikke så mange år. De vil erstattes av en ny generasjon som for det første har et helt annet forhold til datateknologi, og som sikkert også er mer motiverte for denne nye måten å lære/undervise på.