Digitale mapper - nye muligheter

Nå har jeg lest og studert, tenkt og vurdert. Digitale mapper pirker borti nysjerrigheten min. Ikke først og fremst innleverings- og lagringsmulighetene, men de mulighetene som ligger der for å utvikle pedagogikken. Jeg ser at en annen måte å tenke læring på blir muliggjort på en helt ny måte. Tenk at det kan forutsettes at elevene skal hjelpe hverandre til bedre læring og bedre resultat. Jeg vil gå så langt som å kalle det et paradigmeskifte i norsk skole. Vi skal ikke gå veldig langt tilbake i skolehistorien før dette ble kalt juks, og det vil nok helt sikkert være lærere som steiler på ideen. Det er mulig min barnehagebakgrunn medvirker til at jeg har tiltro til at dette er en bra utvikling. Jeg tror på trinnvis utvikling, og det vil nok ta lang tid før dette gjennomsyrer skolen, men det er på vei. Eller kanskje det kan gå raskere enn jeg ser for meg. Mange av dagens lærer er i høg alder, dvs pensjonister om ikke så mange år. De vil erstattes av en ny generasjon som for det første har et helt annet forhold til datateknologi, og som sikkert også er mer motiverte for denne nye måten å lære/undervise på.

PC-spill

Jeg tror jeg aldri har spilt et spill på PC. Det er for så vidt ikke noe stort savn, men i min jobb som lærer (på barne- og ungdomsarbeiderlinja) tenker jeg at jeg bør ha et visst begrep om hva dette dreier seg om. Jeg bør kunne veilede elevene i hvordan velge ut spill til ulike aldersgrupper, og hva de må være spesielt oppmerksomme på. Med det jeg kan og vet i dag vil det bli en tynn og mangelfull veiledning. Jeg vil derfor være takknemlig for tips om hvor jeg kan lære mer om dette.

Hvor lang tid vil det ta?

Jeg vet det av egen erfaring, fra kolleger og fra media; elevene kan som gruppe MYE mer om IKT enn lærergruppen kan. Dette er et betydelig problemområde på mer enn en måte. Mange lærere er redde for å tape autoritet hvis de skal bruke et redskap/verktøy hvor kanskje alle elevene i klassen er bedre enn dem. Man kan gjerne hevde at et sted må man begynne, men at det må til mye opplæring/kurs/utdannelse på lærergruppa er iallefall hevet over tvil hos meg.

Ferske tanker

Som relativt fersk lærer, og med særlig lite kunnskaper på IKT-området har jeg hatt nokså vag og snever formening om hvordan IKT kan brukes i skolen og i klasserommet. Jeg har kun sett for meg den tekniske muligheten, og trodde vel det først og fremst det var det jeg skulle lære noe om dette året.
Etter å være så vidt i gang med studiene ser jeg at feltet er mye større og mer omfattende enn jeg har ant, og at det kan være mer enn et teknisk verktøy i undervisningen.

Jeg ser at det er mange utfordringer på veien framover, og at bruken av PC sikkert trenger lang tid før brikkene faller på plass. Noe av dette handler om de tekniske sidene av saken, de kan være vanskelige nok i en oppbyggingsfase, men er utenfor "mitt område". Det jeg anser for å være mitt felt er hvordan PC-en brukes i klasserommet. Jeg tror vi trenger mye debatt rundt dette, og jeg ser jo at det er langt fra nok at PC-er er anskaffet. Noe trenger vi sikkert å finne ut av sjøl, men noe må vi kunne lære fra de som har prøvd før oss.

Fra å være en "PC-vegrer" skal jeg nå lære meg dette, og kansje jeg etter hvert vil finne det både utfordringer og glede i å bruke IKT i undervisningen.

IKT i skolen – alt ok når vi har lært oss verktøyet?

Når vi innfører bruk av IKT i undervisningen, hva er da viktigst? Er det å lære seg hvordan man teknisk kan bruke det, eller er det andre forhold som bestemmer hvorvidt det man gjør blir godt arbeid? T. E. Holteng skriver en artikkel IKT og skole – hva handler det egentlig om? Hans konklusjon er at pedagogikken må være det overordnede, og ikke teknikken. Altså hva man vil og hvor man vil (ex. i fagene) med det man gjør sammen med elevene må være det overordnede, og IKT og teknikken hjelpemidler. I min oppfatning høres det fornuftig og logisk ut, men det kan være fort å glemme i iveren etter å få det hele på plass og i funksjon.
Les mer: Her

IKT og sosial utjevning.

Vi vet at sosial utjevning ikke er så enkelt som vi skulle ønske. Det er ikke nok å tilby alle elever like muligheter for utdanning. Noen mener at bruk av IKT kan være et bidrag i riktig retning, altså hjelpe til med å viske ut sosiale skillelinjer. Men kan det ikke like gjerne være det motsatte? Kanskje vil det ha ønsket effekt for noen, for eksempel hvis PC er tilgjengelig og i bruk i heimen. Mens det for andre som ikke har foreldre som bruker PC, vil kanskje effekten bli motsatt. For disse kan vel bruken heller bidra til større sprik enn det ellers ville blitt?

Hva er galt?

Forrige skoleår ble elevene i førsteklasse i videregående i Nordland pålagt å anskaffe seg bærbare PC-er til bruk i undervisningen. Maskinene ble brukt i mye av undervisningen, og var stort sett daglig med på skolen.
Ved oppstart i vg2 i år har lærere opplevd at kun et lite mindretall har hatt med PC. Noen sier den er ødelagt, noen bare trekker på skuldrene.
Hva har skjedd? Hva gjør man?